Behandlingsmetoder

Medias Klinikum er en uavhengig privatklinikk med fokus på Regional kjemoterapi, Onkologisk kirurgi, Hypertermibehandling and Smertebehandling.

Medias Klinikum har som filosofi og kjerneverdi å eliminere kreftsvulster uten å skade pasienten, og behandler pasientene i henhold til dette prinsippet. Den viktigste behandlingsform på Medias Klinikum er såkalt Regional Kjemoterapi, som er en målrettet behandling av kreftsvulster. Denne metode er i bruk i en rekke land, også i Norge, men her begrenset til leverkreft. Regional kjemoterapi gjør det mulig å behandle svulstutsatte områder med konsentrerte doser cellegift. Pasienter som behandles på Medias Klinikum er ofte ansett for å være uhelbredelig syke. Spesielt egnet for regional kjemoterapi er kreft i bryst, hode/nakke, hals, lunge, bukspyttkjertel, lever, blære og mage, samt bløtvevssarkomer og melanomer. Sahlgrenska Sykehus i Sverige har nettopp tatt i bruk denne behandlingsform for utvalgte melanom-pasienter.

Medias Klinikum fokuserer på prinsippet: Det er svulsten som skal lide, ikke pasienten. Grunnlaget for behandlingen er en reduksjon av generelt omfattende tumorer ved hjelp av høykonsentrert regional kjemoterapi (RCT). Bivirkningene hos pasientene blir vesentlig redusert, og ofte helt borte, med den umiddelbare avgiftningen ved kjemoterapi ved samtidig kjemofiltrasjon.

Når en svulst har blitt redusert ved regional terapi, vil svulsten, samt eventuelle regionale metastaser, bli fjernet ved hjelp av prinsippene for onkologisk kirurgi. Under behandlingen anvendes også en individuelt utviklet smertebehandling. Dermed er pasientene våre i stor grad fri for bivirkninger.

Medias Klinikum har mer enn 30 års erfaring innen regional kjemoterapi, under ledelse av Prof. Dr. med. Karl. R. Aigner.

Her en pasienthistorie fra en brystkreftpasient, som godt illustrerer Medias Klinikums behandlingsmetode:

Det menneskelige immunsystemet har prinsipielt selv alle forutsetninger til å bekjempe tumorceller. Ubemerket av oss, gjør det dette utallige ganger i kroppen vår.

Det forekommer imidlertid av og til at tumorceller unnslipper denne overvåkningsmekanismen til immunsystemet og formerer seg. Dette betegnes som escape-mekanisme. Deretter oppstår det en tumor.

Den mest naturlige og også lengste effektive metoden for å bekjempe en tumor, er å hjelpe immunsystemet tilbake til sin oppgave med å angripe denne. En vaksinering med spesielt tilberedt tumormateriale varsler immunsystemet og bevirker kroppens egne immunceller til å formere seg, trenge inn i tumoren og drepe tumorcellene.
Store tumormasser må først reduseres ved hjelp av kjemoterapi. Tumor-vaksineringen fullstendiggjør deretter behandling og beskytter best mulig mot en fornyet vekst av tumoren.

Metode:

Den regionale kjemoterapi kjennetegnes ved normalt god responsrate. Ved hjelp av en etterfølgende vaksinering blir bekjempelsen av tumoren forsterket målrettet, og immunsystemets vaktsomhet for ny tumorvekst opprettholdes. Den regionale kjemoterapien suppleres optimalt gjennom tumor-vaksineringen. Ved hjelp av den personlig tilpassede kreftvaksinen, ledes ditt eget immunsystem til å identifisere de spesifikke markører til nettopp din tumor. Det stimuleres til å kjempe aktivt mot kreften og dermed til å forlenge den tumorfrie tiden.

Fremgangsmåte:

Ut ifra en biopsi av tumoren blir det utviklet en personlig vaksinasjon for pasienten. Den er spesielt tilpasset til pasientens tumor.

Tidsplan:

Vaksinasjonen blir integrert i behandlingen med den regionale kjemoterapien, slik at du kan regne med kun noe eller ingen lengre opphold på sykehuset. Under den første syklusen med den regionale kjemoterapien (RCT), blir det tatt en biopsi og derav blir det utviklet en personlig vaksine. Ved den andre syklusen av RCT foretas vanligvis fire vaksinasjoner, ved den tredje syklusen foretas det som regel to vaksinasjoner. Allerede ved den første syklusen er en vaksinasjon mulig. For å unngå å miste tid inntil den personlige vaksinen er ferdig, er det mulighet å stimulere immunsystemet mot tumorer på forhånd med en peptidvaksine.

Hvorfor er vaksinering og regional kjemoterapi en god kombinasjon?

Regional kjemoterapi (RCT) har færre bivirkninger enn systemisk kjemoterapi, og den kan redusert store svulster betydelig og ødelegge kreftceller slik at tumorantigener slippes ut i blodsystemet, som i seg selv kan aktivere immunsystem til å bekjempe kreft. Denne immunresponsen varer bare i en begrenset periode. Kombinasjonen av RCT og personlig tilpasset vaksinering kan føre til at den sterke immunresponsen opprettholdes i lengre tid og gir immunsystemet muligheten til å bekjempe kreften langvarig, selv parallelt med ytterligere behandlinger.

Hva er forskjellen mellom vaksineringer fra svulstvev og andre immunterapier?

Det finnes forskjellige immunterapier, deres virkning er enten medisinbasert eller cellebasert. Medikamentbasert immunterapi (vanligvis med antistoffer) aktiverer immunsystemet ikke-spesifikt mens behandlingen i Medias Klinikum med personlig tilpasset vaksinering er cellebasert og spesifikk. Det induserer en immunrespons mot antigenene til kroppens egen tumor og er derfor en svært spesifikk, personlig tilnærming.

Immunterapi er behandling som bruker visse deler av en persons immunsystem til å bekjempe sykdommer som kreft.

Dette kan gjøres på flere måter:

• Stimulere ditt eget immunsystem til å jobbe hardere eller smartere å angripe kreftceller
• Gir deg immunsystemkomponenter, for eksempel menneskeskapte immunsystemet proteiner

Noen typer immunterapi er også kalt biologisk behandling eller bio-terapi.

I de siste tiårene immunterapi har blitt en viktig del av behandling av enkelte typer kreft. Nyere typer immunterapibehandlinger blir nå utviklet, og det er ventet at disse vil påvirke hvordan vi behandler kreft i fremtiden.

Immunterapi inkluderer behandlinger som fungerer på forskjellige måter. Noen øke kroppens immunsystem på en svært generell måte. Andre hjelpe trene immunsystemet til å angripe kreftceller spesielt.

Immunterapi fungerer bedre for noen typer kreft enn for andre. Den brukes av seg selv for noen av disse kreftformene, men for andre ser ut til å fungere bedre når det brukes med andre typer behandling.

Typer kreft immunterapi

De viktigste typer immunterapi nå brukes til å behandle kreft inkluderer:

Monoklonale antistoffer:
Dette er menneskeskapte versjoner av immunsystemet proteiner. Antistoffer kan være meget nyttig i behandling av kreft, fordi de kan være utformet for å angripe en meget bestemt del av en kreftcelle.

Immun sjekkpunkthemmere:

Disse stoffene tar i utgangspunktet «bremsene» av immunsystemet, som hjelper det å gjenkjenne og angripe kreftceller.

Kreftvaksiner:

Vaksiner er legemidler som øker immunforsvaret naturlige evne til å beskytte kroppen mot «utenlandske inntrengere», hovedsakelig smittestoffer, som kan forårsake sykdom.

Når en smittsom mikrobe invaderer kroppen, gjenkjenner immunsystemet dem som fremmede, ødelegger det, og «husker» det å for å hindre en ny infeksjon dersom mikroben skulle invadere kroppen igjen i fremtiden. Kreftvaksiner dra nytte av denne defensive minne respons.

Svulster har mange måter å omgå immunsystemet. Ved å manipulere tumorceller in vitro, kan man øke immunogenisiteten (evnen til å produsere en immunrespons) av disse celler, noe som gjør dem enklere å bli gjenkjent av immunsystemet. Disse cellene blir deretter blandet med ulike hjelpestoffer (stoffer som øker kroppens immunforsvar) og gitt tilbake til pasienten.

Teknologien er allerede i bruk i flere sykehus og akademiske sentre over hele verden med gode terapeutiske tilbakemeldinger. Vaksiner fungerer i motsetning til vanlig immunterapi på alle pasienter og alle krefttyper, inkludert: melanom, nyrecellekarsinom, kolon, eggstokk, bryst, prostata, lunge, hjerne, lymfomer, og mer og har i utgangspunktet ikke de samme bivirkninger som den immunterapi som tilbys på de fleste offentlige sykehus i dag.

Skånsom behandling av prostatakreft – med lav risiko for impotens og inkontinens med minimal invasiv behandling av fokale prostatskarsinomer med NanoKnife.

IRE behandling åpner for nye muligheter av fokal prostataterapi med lav risiko for bivirkninger. Mens de tidligere behandlingsmetodene førte til at fleste av pasientene fikk impotens (tap av ereksjon) og inkontinens (tap av urinblærefunksjon), kan disse bivirkningene nå unngås i de fleste tilfeller med Irreversible Electroporation. Hvis en tenker på at hver 6. mann har prostatakreft, forstår en hvor viktig denne paradigmeendringen innen prostatabehandling er. Tidligere var prostatakarsinom en gammelmannssykdom, men nå får også stadig flere yngre menn prostata.

Ved Irreversibel Electroporation (IRE), behandling med NanoKnife, fører sterke elektriske felt til celledød. Men dette er kun parencym- og svulstceller. Nerver og kar blir ikke, eller bare delvis ødelagt. Slik bevarer en den nevrovaskulære bunten som har ansvaret for ereksjon og urininkontinens.

IRE-behandlingen av prostata gjøres under narkose, og varer mellom 30 minutter og flere timer, alt etter diagnose.

Nålebasert ablasjon er en lokal kreftbehandling som bruker høy energi radiobølger til å varme opp og ødelegge kreftceller.

Under denne prosedyren, er en tynn, nål-lignende sonde midlertidig settes inn i en svulst gjennom en liten snitt i huden, ved hjelp av CT eller ultralyd veiledning. Sonden utgivelser så elektroder som varmer og ødelegger kreftceller.

Denne prosedyren blir levert av mikrobølge-teknologi eller gjennom nålebasert implementering. Nålebasert ablasjon kan brukes til å behandle svulster når kirurgi ikke er et alternativ eller for å avlaste andre symptomer relatert til kreftbehandling. Behandling kan gis alene eller sammen med kirurgi, kjemoterapi eller radioterapi.

RFA behandler hovedsakelig primær og sekundær leverkreft, primær og sekundær lungekreft og nyrekreft.

RFA er utført under lokal eller generell anestesi, avhengig av individuelle forhold. Legen bruker ultralyd eller en CT scan for å veilede prosedyren. En sonde som kalles en elektrode gjelder elektrisk strøm (radiofrekvens) til en tumor. Strømmen varmer kreftcellene til en høy temperatur som ødelegger (ablaterer) dem.

Risikoen for komplikasjoner med RFA er lav. Mindre bivirkninger kan omfatte:

• noen smerte eller ubehag
• lett feber
• generell følelse av uvelhet.

Du vil alltid ha en kontroll scan etter RFA. Denne vil vise hvor godt behandlingen har virket. RFA ødelegger ikke alltid alle kreftceller. Du kan trenge å bli behandlet mer enn en gang.

CyberKnife behandler kreftsvulster hvor som helst i kroppen uten bruk av kirurgi.

Kjennetegnet ved CyberKnife er at strålehodet beveger seg rundt i forskjellige posisjoner, slik at svulsten/tumoren blir rammet med høye doser stråling, fra alle vinkler, uavhengig av svulstens kompleksitet og størrelse og med minimal eller ingen innvirkning på andre og omkringliggende deler av kroppen.

Videre overvåker CyberKnife kontinuerlig svulsten den er satt til å angripe, noe som ofte er et problem ved tradisjonelle strålebehandlinger. En kreftsvulst har ofte en lei evne til å bevege seg, endatil gjennom pasientens pust under behandlingen – CyberKnife overvåker dette og korrigerer for svulstens bevegelser. Det er m.a.o. ikke nødvendig å avbryte behandlingen for å innstille maskinen på nytt ved slike små uroligheter.

Svært presis behandling

CyberKnife er svært presis og arbeider innenfor millimeters nøyaktighet, og pasienten ligger vannrett under hele behandlingen. Ut fra en såkalt PET-CT-skanning styrer et computerprogram, hvor mye, hvor lenge og i hvilken posisjon strålekanonene skal arbeide.
Selve behandlingen tar ca. en time og gjennomføres uten smerte eller bivirkning for pasienten. En typisk CyberKnife behandling strekker seg over en til fem behandlinger. Fire kameraer sikrer, at legene konstant kan overvåke forløpet og følge med i hele behandlingsprosessen

Med en strålediameter på mindre enn 1 millimeter, kan CyberKnife gjennomføre strålebehandling med en uovertruffen nøyaktighet uten å ødelegge det friske vevet rundt. For eksempel kan strålen med et knappenålshodes nøyaktighet gjennomføre stråling av en virvelsøyle, uten å skade ryggmargen omkring.

CyberKnife har hatt sitt store fortrinn ved at den kan benyttes til behandling av svulster som ved tradisjonelle behandlingsmetoder har vist seg umulige å behandle, og videre til å forsinke eller ødelegge små og dyptliggende svulster i hjernen som ikke kan fjernes gjennom operative inngrep.

Konvensjonell strålebehandling langvarige behandlingsperioder, med til dels store bivirkninger, som tretthet og kvalme, gjerne i lang tid etter behandling. Behandling med CyberKnife er kort, og gjennomføres poliklinisk med en varighet på mellom 30 til 90 minutter, avhengig av svulstens kompleksitet og form.

Samtidig – ved at behandlingen gjennomføres helt smertefritt og uten bivirkninger, har behandling med CyberKnife også vist seg svært effektivt ved kreftbehandling av barn, og eldre samt mennesker som er for syke til å gjennomføre tradisjonelle operative inngrep.

Litt mer om CyberKnife her:

Partikkel terapi (Proton terapi) er en form for strålebehandling der energiske ioniserende partikler (protoner eller karbon ioner) rettes mot målet (svulsten). I protonbehandling benyttes ledede kjernepartikler til strålebehandling, sammenlignet med vanlig strålebehandling som bruker røntgen stråler. Protoner gir imidlertid en mer avgrenset doseavsetning enn konvensjonell stråleterapi. Protonterapi gir dermed lavere stråledoser til omliggende friskt vev og mulighet for å redusere bivirkninger som følge av strålebehandling. Samtidig kan strålebehandling med protoner gi høyere stråledoser til svulstvev enn det som er mulig å oppnå med tradisjonell strålebehandling.

Det spesielle med proton stråler er at de har et definert område som kan beregnes på millimeteren og kan derfor utstråle svært nær sensitive steder. Protonterapi kan derfor benyttes til en rekke kreftbehandlinger der svulst ligger i nærheten av sensitive funksjonelle områder, som for eksempel (men ikke begrenset til) hodet og bryst, for små og store kreftformasjoner.

Behandlingen er i første rekke aktuell hos pasienter hvor det ikke lar seg gjøre å tilføre tilstrekkelig store doser til svulsten med tradisjonell stråleterapi uten betydelig risiko for bivirkninger, eller hvor de stråledoser som konvensjonelt i dag gis leder til betydelig grad av bivirkninger. Dette gjelder for eksempel pasienter med kreft i hode-halsregionen og de tradisjonell behandling med kirurgi og/eller røntgenstråler ikke gir tilfredsstillende kontroll, eller er vanskelig på grunn av kreftsvulstens nærhet til omliggende normalkritiske anatomiske strukturer.

Pasienten føler ingenting under behandlingen. De minimale vevskader i omkringliggende vev resulterer også færre bivirkninger etter behandling, som kvalme, oppkast eller diaré.

Tomoterapi kombinerer CT-teknologi og intensitetsregulert stråleterapi (IMRT), og er ved siden av CyberKnife er et integrert og avanserte strålesystem for omfattende kreftbehandling.

Dette er et «alt-i-ett system» som lar dine behandlere skanne og behandle deg i sanntid, med et en enkelt maskin, både raskere og mer presist enn vanlig strålebehandling

Når mang behandles med Tomoterapi gjøres først en CT-undersøkelse av den rammede regionen for å klargjøre de eksakte konturene av svulsten og det omgivende friske vevet, for derved å bestemme stråledosen. Basert på disse dataene bruker tomografi en sofistikert datamaskin til å justere intensiteten og stråleretningen. Intensiteten og retningen på strålene blir nøyaktig tilpasset svulsten. Strålene kan sendes inn i kroppen fra alle retninger (360 grader) for å maksimere stråledosen og beskytte friskt tilliggende vev. Hver rotasjon vil behandle en skive av svulsten med nøyaktig fokusering av strålene rundt hele svulsten. Den samlede effekten er å beskytte friskt vev ved å begrense stråledosen mot dette vevet, mens svulsten mottar en høyere og potensielt mer effektiv dose.

Hvorfor Tomoterapi?

Som nevnt ovenfor, gir Tomoterapi en svært presis målretting mot kreftceller. Dette, kombinert med at den leverer stråling i 360 grader rundt deg, bidrar til å effektivt kunne behandle både vanskelig å nå og komplekse svulster med svært presis stråling.

Daglig tas det nye bilder under behandlingen, og gjennom en såkalt CTrue ™ bildebehandling kan man ut fra disse veilede behandlingen daglig, og legene kan justere for selv de minste endringer i den enkeltes anatomi under behandlings-forløpet.

Tomoterapi er i stand til å behandle både små, store og flere svulster, og i flere områder av kroppen – i samme behandlingsrunde eller i behandlingsforløpet. Den nøyaktige strålemekanisme reduserer skade på omkringliggende friskt vev, slik at du har en lavere risiko for smerter, komplikasjoner og færre og mindre alvorlige bivirkninger. Behandlingen er poliklinisk og smertefri, og tar bare noen få minutter, ofte så lite som 10 minutter.

Tomoterapibehandlinger er smertefri. Opplevelsen er til sammenligning lik det å ta en CT scan eller en røntgen. Du vil høre brummer og klikk i systemet mens det jobber -noe som skyldes kalibrering til den tilpassede behandlingsplan, men behandling er ellers svært behagelig og rolig.

Onkologisk viroterapi – bruken av virus til å bekjempe kreft, er ingen ny behandlingsform, da den har sitt opphav i forskning allerede fra 1950-årene, men også her skjer det en stor utvikling innen moderne kreftbehandling.

Onkolytisk viroterapi betyr eliminering av maligne celler ved virus-formering inne i svulsten. Den biologiske grunnlag av dette fenomenet er viruset tropisme, noe som betyr at forskjellige virus har selektive preferanser for visse celler.

Dette resulterer i forskjeller i sykdomsmanifestasjonen fra virus til virus. De fleste virus i naturen har en tropisme for ondartede celler, noe som gjør dem egnet for onkolyse. Onkolytiske virus omfatter onkolytisk meslingvirus, onkolytiske vaccinia-virus, HSV onkolytisk, reovirus og så videre. I enkelte studier har onkolytiske virus blitt kombinert med kjemoterapi eller stråling.

Kroppen reagerer normalt på viral infeksjon ved å bremse eller stoppe cellemetabolisme, for derved å forhindre virusreplikasjon, og går inn apoptose, eller programmert celledød. Tumorceller motstår apoptose, og undertrykker proteinsyntese ved viral infeksjon, noe som gjør dem mer utsatt for skade og celledød, som er selve grunnlaget for onkolytisk virusbehandling. Selv svekkede virus kan spre seg inne kreftceller, hvor de ikke kunne komme inn i en normal celle. Men immunresponsen i de fleste kreftceller er bare delvis inaktivert, så de fleste svulster viser bare begrenset følsomhet for viral infeksjon.

For å overvinne dette, forskerne koder virulensfaktorer som er komplementære til hverandre, eller som stammer fra konkurrerende virusstammer. På samme tid, må de bygge inn beskyttelse for normale celler mot virusinfeksjon.

For mer informasjon om Viroterapi, klikk her

Denne relativt nye kreftbehandlingsterapi gjør det mulig å bekjempe kreftceller og metastaser. Den er basert på at kreft og metastaser forekomme i et surt ekstracellulært miljø.

Denne karakteristikken gir muligheten for selektivt rettet behandling mot kreftceller ved hjelp av aktive ph-sensitive stoffer. Behandlingen innebærer intravenøs behandling kombinert bruk av tre medikamenter, tilhørende salisylate familien. Denne type av behandling har begrenset eller ingen bivirkninger.

Kreftcellene er ofte motstandsdyktig mot den terapeutiske effekten av kreftlegemidler ved å endre deres genetiske uttrykk og interne funksjoner. Salisylater omgår slike tilpasninger ved å angripe celleveggen i stedet for sitt indre.

Målet er en aktivering av immunsystemet mot kreftceller, og derved å skape en fortsettelse av remisjon.

“De beste resultatene oppnå som regel når det beste av konvensjonelle behandlingsmetoder blir kombinert med det beste av komplementære behandlinger, som immunterapi.”

OncoloMed har etablert et nært samarbeid med selskapene Immuno-Solutions og StoreMyTumor, for å dekke en stadig økende etterspørsel etter individuell og personifisert immunterapibehandling.

Gjennom samarbeidet med Immuno-Solutions og deres samarbeidspartnere, som OncoDNA, kan vi tilby det siste av diagnostiske undersøkelser, som gen-tester, liquid biopsies (biopsier basert på blodprøver) og andre genetiske tester for å redusere risiko for å velge feil behandlingsregime.

I tillegg tilbyr selskapet kreftvaksiner, enten det måtte være vaksiner basert på pasientens egen tumor, til såkalte peptide vaksiner- som er mer generelle vaksiner rettet mot kreftpasienter.

Hva er immunterapi?

Akkurat som hvordan kroppen vår kan bekjempe en forkjølelse, kan den kjempe mot kreft. Faktisk kjemper kroppen vår med kreft hver dag, og bare når immunforsvaret ikke klarer sitt arbeid, dannes kreft og en utvikling uten kontroll. Immunterapi “gjenopplærer” immunforsvaret for igjen å kunne gjenkjenne kreftcellene, slik at det vil angripe og drepe disse cellene.

Immunterapi basert på vaksine er det nøyaktige motsatte av kjemoterapi når det gjelder bivirkninger. Med immunterapi er det ikke håravfall, kvalme, oppkast eller andre bivirkninger. Pasienter kan kun (i sjeldne tilfeller) oppleve milde influensasymptomer  under behandlingen. Og immun-terapi dreper kun kreftcellene (i motsetning til cellegift som dreper både de gode og de dårlige cellene), og har minne for å fortsette å kjempe lenge etter at immunsystemet er aktivert.

Immunterapi er ikke standard behandlingsregime enda, men det finnes flere alternativer for allerede nå å kunne få denne, både i  USA og internasjonalt (forskjellige land har forskjellige regelverk). Men studier har dokumentert at teknologien er vellykket til å generere en immunrespons hos pasienter med flere kreftindikasjoner.

Immunterapi kan kombineres med ulike standardbehandlinger for kreftrammede; og kan faktisk ofte ha størst effekt dersom den kombineres med cellegift eller stråling (og da gjerne Regional Kjemoterapi og Stereotaktisk Stråling, som CyberKnife)

Det har i pressen vært mye fokus på at kliniske studier må bli mer tilgjengelige for norske pasienter, for å «sikre best mulig behandling».

I OncoloMed har vi lenge hatt fokus på å kunne tilby de pasienter som ønsker det en mulighet for å komme inn på kliniske studier, men pasienter skal være klar over at dette ikke er for alle, og at usikkerheten for hva som kan forventes av resultat av behandling gjennom kliniske studier kan være langt større enn gjennom annen utprøvd behandling, også om denne skulle bli definert som «eksperimentell» her hjemme.

Kliniske studier eller utprøvende behandling, er med andre ord i aller høyeste grad å anse som eksperimentell, og betyr at medisinen testes ut på mennesker for å se om virkningen er som forventet, og om bivirkningene er akseptable.

Kliniske studier er viktige for å undersøke/teste ut bl.a.:

• Nye legemidler (medisiner)
• Nytt medisinsk utstyr, f.eks. hofteproteser og pacemakere
• Nye medisinske prosedyrer, f.eks. nye operasjonsteknikker, strålebehandlingsteknikker m.m.

Alle forskningsprosjekter som involverer mennesker har gjennomgått lengre godkjenningsprosedyrer, uansett hvilket land forskningen skjer i, og skal tilfredsstille en rekke kriterier for å kunne bli godkjent for bruk på pasientene.

En klinisk studie deles opp i flere faser, som alle kan være tilgjengelige for pasienter, dersom man tilfredsstiller de kriterier som ligger til grunn for utvelgelse av kandidater;

Fase 1. Betyr at det er første gang legemidlet testes på mennesker. Forut for dette er det gjort mange undersøkelser eller tester i laboratorier og på dyr. Legemiddelet har vist lovende resultater, og er blitt godkjent for å bli gitt til mennesker.

Fase 2. Skal hovedsakelig avgjøre når, hvordan, og i hvilke mengder (doser) legemidlet skal gis. Du blir nøye fulgt opp i forhold til bivirkninger og effekt av behandling.

Fase 3. Skal bekrefte legemidlets virkning og sikkerhet ved den aktuelle sykdom/tilstand Legemidlet som testes, sammenlignes ofte med den behandlingen som er standard behandling.

Fase 4. Studier som starter etter at legemidlet er godkjent hos myndighetene. Det er oppfølging av et preparat som er godkjent, og utføres gjerne en tid etter at medikamentet er tatt i bruk

Det å delta i en klinisk studie kan ha svært positiv effekt, men som nevnt innledningsvis, må dette defineres som eksperimentell behandling.

OncoloMed hjelper gjerne med søk etter kliniske studier, men understreker at dette kan innebære behov for nye utredninger forut for eventuell aksept.

I Norge er det i dag registrert omkring 110 kliniske studier innenfor kreftbehandling, mot over 15.300 studier på global basis, noe som godt illustrerer de muligheter som kan ligge i å søke kliniske studier ute.

Nyttige linker:

Clinical Trials.Gov

HelseNorge – Søk etter kliniske studier