«Forskningsskandalen» på Haukeland
Alle som følger med i media, kan ikke ha unngått å få høre om den store «forskningsskandalen» på Haukeland. Saken gjelder en forskningsstudie på endetarmskreft (colon), der man mener at flere pasienter har fått påvist spredning, og minst to er døde, etter en studie som på Haukeland ikke har gått helt riktig for seg.
Det er flere sider av denne sak som kan gi en besk smak i munnen. At Norges kreftmiljø gjerne vil spise kirsebær med de store, vet jo alle; enhver nyhet innen kreftforskning, der deler av det norske kreftmiljø har deltatt, blir slått stort opp i norske media, der budskapet uten unntak er at nå er våre norske verdensledende forskere i ferd med å løse kreftgåten. Og media, ja de sluker dette rått, og positive nyheter får gjerne store overskrifter, da dette er stoff som vi alle vet selger.
Da er det selvsagt også på sin plass at man får litt tyn, når noe ikke går helt som planlagt, men ingen skal være i tvil, heller ikke fra OncoloMeds side, om at studier som dette både er nødvendige og positive for å kunne oppnå langsiktige, og gode, resultater innen enhver kreftbehandling.
På denne studie, er det åpenbart mye som ikke helt stemmer, i alle fall i forhold til den praksis Haukeland har utvist her. Den store skandalen, etter vårt syn, blir det imidlertid helt hoppet bukk over, det er nemlig ikke studien i seg selv, men det åpenbare faktum at et av landets største sykehus og forskningsmiljøer ikke har det mest elementære utstyr som skal til for å kunne gjennomføre en studie som dette. Det er jo intet mindre enn en skandale, mens pressen synes mest opptatt av er at det har vært for mange pasienter i forhold til opprinnelig forutsatt, nettopp på Haukeland. Men skandalen, ligger ikke her, men i dette faktum:
Det må være lov til å spørre; er det virkelig mulig at man med åpne øyne starter en studie som dette, uten at sykehuset har utstyret som skal til for å gjennomføre denne? Og er det hele sannheten at det kun er endoskopikamera som har manglet i forhold til den oppgaven sykehuset har påtatt seg ved å tilby denne studien til intetanende pasienter?
Vi må få lov til å si at vi betviler dette, noe som viser til fulle hvor lite og hvor sneversynt vårt eget lille kreftmiljø ofte er i forhold til sin iver etter å vise at man er best i verden. Vi som assisterer pasienter i å søke finne kreftbehandling ute, vi ser dette daglig og det mangler ikke på advarsler fra norsk ekspertise hvor farlig det er å reise ut, selv om man måtte være oppgitt her hjemme og uten noen form for behandlingstilbud lenger. Det sies da at ingen ute kan gjøre noe som ikke kan gjøres her hjemme. Selv når faktum er at vi mangler kanskje opp til 50% av de mange behandlingsmuligheter som finnes der ute, og som benyttes daglig i behandling av pasienter på ledende sykehus over hele kloden, også innen endetarmskreft. Og som gjerne også gjør behandlinger som man kan gjøre hjemme, som f.eks. kirurgi, selv nå pasienten ikke får det samme tilbud her. Tro det den som kan.
Nå skal det lages rapporter, for å finne ut om Haukeland er skyld i pasienters spredning og død, noe vi kan garantere aldri vil bli hverken dokumentert eller sannsynliggjort. Det er en del av kreftens forbannelse, dessverre. Pasienter vil aldri ha noen behandlingsgaranti, og ingen vet på forhånd hvem som responderer godt på behandling og hvem som ikke gjør det. Her mener jeg Haukeland ikke kan ha noen skyld; dette er pasienter med alvorlig sykdom, som har fått tilbud om å være med på en studie, utviklet for å gjøre det beste for pasienter. At noen deretter får spredning, og kanskje også dør av kreften, det kan på ingen måte Haukeland i seg selv lastes for. Like lite som pasienter som reiser til utlandet har noen garanti for behandlingsresultet. Bare flere behandlingsmuligheter enn hjemme.
Men at man mangler elementært utstyr, det bør skremme både pasienter og pårørende, det er nesten så man må knipe seg i armen, at det er mulig i ett av verdens rikeste land. Videre må man også undres; når ikke en storhet som Haukeland har elementært utstyr som skal til, hvordan er da situasjonen på andre nasjonale og regionale sykehus, som daglig må spare på grunn av manglende offentlige midler, kombinert med stadig økende pasienttilgang…
Ønsker du en second opinion på din kreftdiagnose, kan du kontakte oss her
Stavanger, 23.10.2021 (Torkel Oftedal)