Kreftkampens utfordringer (1)
Det er mye rart å lese om kreftbehandling rundt om kring. Pressen hyller immunterapi som den nye mirakelkur, selv om den fortsatt er høyst eksperimentell og har en effekt på kanskje 10-15% av pasientene, helsepolitikere og klinikere snakker om evidens basert medisin, som høres flott ut, men hva er egentlig det, når det kan bevises at såkalt evidens basert medisin (hva det nå enn måtte være så lenge all kreftbehandling må anses som eksperimentell i forhold til ønske om effekt), noe vi vil komme tilbake til i en rekke senere artikler. Krefteliten snakker om viktigheten av publikasjoner av forskning, uten å fortelle at dette for mange er blitt et mål i seg selv som den pengemaskin det har blitt for mange, svært ofte uten at de store nyheter bringes til torgs, ja mange kaller det for keiserens nye klær. Med andre ord, når ikke fagfolkene selv kan bli enige om veien videre, hva skal da pasientene forholde seg til?
Vi kan si veldig mye om dette, men nøyer oss denne gang med å sakse fra en svært interessant artikkel fra Nature Magazine, som så vidt berører noen av de forannevnte problemstillinger, som vi i OncoloMed vil komme tilbake til en rekke ganger i årene som kommer. Vi jobber for at pasientene, og noen må faktisk gi beskjed om realitetene innen kreftbehandling, når hverken helsevesenet, klinikere eller de ulike kreftforeningen makter, eller evner, å gjøre det.
Her til innledning av artikkelen, som du kan lese hele av, på originalspråket, her
Kreftbiologi trenger fortsatt fysikere
Vurdering av spillteori og rollen til fysiske krefter kan føre til bedre behandlinger for kreft, sier Robert Austin, i denne artikkelen sakset fra Nature Magazine, 24. oktober 2017. Robert Austin er professor i biofysikk ved Princeton Universitet i New Jersey.
Kreft er nær ved å overgå hjertesykdom som den ledende dødsårsaken i USA. Verdens helseorganisasjon anslår at antall nye krefttilfeller vil øke med 70% de neste to tiår. Behandlingskostnadene eksploderer og kan nå 156 milliarder dollar innen 2020 bare i USA, ifølge US National Cancer Institute (NCI). Et beskjedent fall i amerikanske kreftdødelighetstall har blitt tilskrevet forebygging, som for eksempel færre antall røykere, og ikke til bedre kreftbehandling. Likevel har mer enn 150.000 studier om kreft blitt publisert hvert år siden 2013.
Denne måneden stenger søknadsfristene for flere forskningsprogrammer i Obamas bejublede kreftprogram, «Cancer Moonshot» i USA, med mer enn 1,8 milliarder dollar i tildelings rammer for de utvalgte prosjekter. Programmet ble etablert i 2016, og selv om de ekstra offentlige midler er svært tiltrengt, har vi ikke nok grunnleggende forståelse av kreftsykdom for at disse investeringer skal kunne utgjøre en kortsiktig forskjell i behandling av kreft.
Obamas initiativ – Cancer Moonshot – har av mange blitt sammenlignet med den tidligere amerikanske presidenten John F. Kennedys utfordring om at USA skulle være først nasjon til å gjøre en månelanding. Da Kennedy proklamerte målet om landing på månen i 1961, forsto vi tyngdekraften godt nok til å være rimelig sikker på at hvis vi bygget raketter kraftig nok, kunne vi gjøre det. Vi kunne forutsi fjerne planetariske baner med oppsiktsvekkende presisjon. Å få en astronaut til en nærliggende satellitt var en ingeniørbasert suksess, men ingen nye grunnleggende prinsipper måtte oppdages for å gjennomføre denne.
Dette gjelder ikke for kreft. Det vanskelige puslespillet vi må løse er hvordan grupper av celler oppfører seg, er oppgaver som matematiske modeller utviklet innen fysikkvitenskapen, er godt rustet til å håndtere. Kreft kan bevege seg fra en lokalisert tumor til fjerne steder i kroppen – en prosess som kalles metastase. Når det skjer, har pasienter som er rammet av kreft en dårlig prognose. Metastase driver kostnadene ved behandling mot skyene, mens behandlingsmetodene, tragisk nok, i stor grad er ubrukelige. Uten en bedre måte å forklare og behandle metastaser på, vil nye kliniske metoder gjøre lite for å forbedre situasjonen.
Ja, det har vært framgang. En økende forståelse av hvordan immunforsvaret holder kreft i sjakk har frembrakt en ny klasse med behandlingsmuligheter. Pasient-spesifikk kjemoterapi og mer presis strålebehandling har også ført til fremskritt. Men kreft trenger flere store ideer – og de som forsker fra andre disipliner bør tas mer seriøst.
Kilde: Nature 550, 431 () doi:10.1038/550431a