Krefttyper

Kreft i sentralnervesystemet og dets omgivelser består av svulster som befinner seg intrakranialt (i hjernen) og intraspinalt (i ryggmargen).

Begrepet kreft i sentralnervesystemet er ikke entydig, og omfatter en rekke forskjellige svulster med ulik opprinnelse, som krever ulik behandling og som har svært forskjellig prognose. Et mer dekkende begrep er svulst i sentralnervesystemet, hvorav noen må karakteriseres som kreft. Svulstene inndeles og graderes etter to hovedprinsipper, etter svulstens opprinnelsessted og vekstpotensiale/veksthastighet.

Hjernesvulster

Til hjernesvulstene regnes svulster i:
• hjernevev (storhjerne, hjernestamme, lillehjerne)
• hjernehinner
• hjernenerver
• hypofyse (hjernevedheng)

De hyppigste hjernesvulsttypene hos voksne er:
• spredningssvulster fra andre deler av kroppen
• glioblastom
• meningeom
• astrocytom WHO grad II
• hypofyseadenom
• vestibularisschwannom

Hos voksne utgjør svulster med sin opprinnelse i hjernen (primære hjernesvulster) 3,5 % av alle krefttilfeller. Disse utgjør en rekke forskjellige svulster med stor variasjon i hissighetsgrad og veksthastighet, som krever ulik behandling og har svært forskjellig prognose.

Behandling

Behandling av en hjernesvulst avhenger av type, størrelse, lokalisering, din alder og generelle helsetilstand. Legene skreddersyr behandlingen slik at den passer til den enkelte pasients diagnose. Vanligste behandlingsmetoder er:

Onkologisk kirurgi
Kjemoterapi
Strålebehandling
Stereotaktisk strålebehandling
Protonterapi
Målrettet terapi
Immunterapi / kreftvaksiner
Regional Kjemoterapi

Stamcellebehandling/viroterapi 

* Behandlingsalternativene vil alltid avhenge av mange faktorer, som alder, stadium av sykdommen, pasienter allmenntilstand , tidligere behandling etc, og må bestemmes individuelt for hver enkelt pasient.

Tykktarmskreft er en ondartet svulst som er oppstått i tykktarmen. Ca. 98 % av disse svulstene er varianter av adenokarsinomer utviklet fra kjertelepitelceller i tarmslimhinnen på innsiden av tarmveggen. Resten er karsinoide svulster, maligne lymfomer eller sarkomer.

Sarkomene kan utgå fra muskelvev, nervevev og binde- og støttevev i tarmveggen. Tykktarmskreft har mange fellestrekk med endetarmskreft, og disse svulstene omtales ofte sammen under fellesbetegnelsen kolorektal kreft eller colorectal cancer.

Hvordan forløper sykdommen?

Sykdommen utvikler seg langsomt, og i begynnelsen med få symptomer. Senere kan det gå hull på tarmen med dannelse av byll eller bukhinnebetennelse. Begge tilstander er livsfarlige og krever en akutt operasjon. Tykktarms- eller endetarmskreft er en alvorlig sykdom. Det er svært viktig å få stilt diagnosen så tidlig som mulig, for da er det større sjanse for å bli frisk igjen.

Hva er årsaken til tykktarmskreft og endetarmskreft?
Man kjenner ikke årsaken til svulster i tykktarm og endetarm. Man tror at det kan være en viss forbindelse med kost som inneholder mye fett eller lite fiber. I visse tilfeller kan sykdommen være arvelig.

Behandling

Helbredende behandling av tykktarmskreft og endetarmskreft vil normalt være basert på å få svulsten fjernet ved operasjon. Ved fremskredne svulster i endetarmen (stadium T3 eller T4) kan det bli nødvendig å gi strålebehandling og cellegift innen operasjon. Avhengig av stadium av kreft og andre faktorer, kan forskjellige typer av behandling kombineres samtidig eller brukt etter hverandre.

Immunterapi / kreftvaksiner
Onkologisk kirurgi (type avhenger av om det er for tykktarms- eller endetarmskreft )
Regional Kjemoterapi
Kjemoterapi
Strålebehandling
Målrettet terapi
Radiofrekvensablasjon (RFA)

* Behandlingsalternativene vil alltid avhenge av mange faktorer, som alder, stadium av sykdommen, pasienter allmenntilstand , tidligere behandling etc, og må bestemmes individuelt for hver enkelt pasient.

Bukspyttkjertelkreft oppstår når cellene i bukspyttkjertelen, en kjertel organ bak magesekken, begynner å formere seg ut av kontroll og danne en masse.

Disse kreftcellene har evnen til å invadere andre deler av kroppen. Det finnes en rekke typer av kreft i bukspyttkjertelen. Den vanligste er adenokarsinom, som står for om lag 85% av tilfellene, og begrepet «kreft i bukspyttkjertelen» blir noen ganger brukt for å referere kun til den typen.Disse adenokarsinomer begynner innenfor den delen av bukspyttkjertelen som lager fordøyelsesenzymer.

Også andre typer kreft, som samlet utgjør hoveddelen av «ikke-adenokarsinomer», kan oppstå fra disse cellene. 1-2% av tilfellene av kreft i bukspyttkjertelen er nevroendokrine svulster som oppstår fra de hormonproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Disse er generelt mindre aggressive enn pankreatisk adenokarsinom.

Behandlinger for kreft i bukspyttkjertelen.

Avhengig av type og stadium av kreft og andre faktorer, kan behandlingstilbud for mennesker med kreft i bukspyttkjertelen være:

Kirurgi
Ablasjon eller emboliserings behandlinger (IRE)
Regional kjemoterapi (RCT)
Adjuvant kjemoterapi
Strålebehandling
Kreftvaksine/immunterapi
Annen målrettet terapi
Smertekontroll er også en viktig del av behandlingen for mange pasienter.

Noen ganger kan det beste alternativet omfatter mer enn én type behandling.

* Behandlingsalternativene vil alltid avhenge av mange faktorer, som alder, stadium av sykdommen, pasienter allmenntilstand, tidligere behandling etc, og må bestemmes individuelt for hver enkelt pasient.

Det finnes to hovedtyper av lungekreft; såkalt ikke-småcellet lungekreft og småcellet lungekreft. Typene er basert på den måten cellene ser under et mikroskop. Ikke-småcellet lungekreft er mye mer vanlig enn småcellet lungekreft.

Lungene er et par kjegleformede pusteorgan inne i brystet. Lungene bringer oksygen inn i kroppen når du puster inn og sender karbondioksid ut av kroppen når du puster ut.De fleste tilfeller av lungekreft er forårsaket av røyking. Lungekreft er en av de ledende årsak til kreftdødsfall i verden.

Behandling av Lungekreft

Behandlingen avhenger av hvilken type lungekreft man har. Behandlingen av ikke-småcellet lungekreft er vanligvis forskjellig fra behandling av småcellet lungekreft, men det kan variasjoner her avhengig av behandlingsvalg.

Småcellet lungekreft behandles fortsatt for det meste med kjemoterapi og stråling. Kirurgi er bare egnet dersom den ikke er noen tegn på at kreften har spredd seg til lymfekjertler i midten av brystet. Siste år er det skjedd en betydelig utvikling av alternativ behandling for småcellet lungekreft, som immunterapi, kreftvaksine, m.m. Dette er sjelden med småcellet lungekreft. Den har vanligvis spredt seg på tidspunktet for diagnosen.

Ikke-småcellet lungekreft kan behandles med kirurgi, kjemoterapi, radioterapi eller en kombinasjon av disse, avhengig av stadium når kreft er diagnostisert. Noen mennesker med avansert lungekreft kan ha biologisk behandling.

Lungekreft var tidligere ansett å være en krefttype som generelt ble dårlig oppfattet av kroppens immunsystem – nå har lungekreft dukket opp som et spennende nytt mål med utgangspunkt i immunbasert terapi og kreftvaksine. Noen pasienter med avansert lungekreft har hatt stor nytte av immunterapi og kreftvaksiner, der man har opplevd varige remisjoner og forlenget overlevelse. Nåværende immunterapi for lungekreft kan deles inn i fire hovedkategorier: sjekkpunkthemmere, monoklonale antistoffer, terapeutiske vaksiner, og adoptivcelleterapi.

Noen målrettet terapi fungerer bare i personer med kreft celler som har visse genetiske mutasjoner. Kreftceller vil bli testet i et laboratorium for å se om disse stoffene har egenskapene som kan gi hjelp ut fra det man vet i dag.

Ved bruk av kreftvaksiner kan pasienten også få laget vaksiner ut fra sin egen høstet tumor- som er en 100% individuell tilnærming i en målrettede behandling, av både lungekreft og andre krefttyper.

Vurdering og planlegging av behandling

Forut for behandling pasientens behandlende kreftlege vurdere ulike faktorer for å planlegge den beste behandlingen. Disse inkluderer

Type lungekreft
Hvor kreften er lokalisert i lungene
Generell helsetilstand
Om kreften har spredt seg
Resultater fra blodprøver og skanner
Spesifikke genetiske mutasjoner

Du kan oppleve at andre mennesker du møter har ulik behandling fra deg. Dette kan være fordi de har en annen type lungekreft. Eller det kan være at noen av de andre faktorer som er nevnt ovenfor er forskjellige.

* Behandlingsalternativene vil alltid avhenge av mange faktorer, som alder, stadium av sykdommen, pasienter allmenntilstand, tidligere behandling etc, og må bestemmes individuelt for hver enkelt pasient.

Det finnes to hovedtyper lymfekreft;

Hodgins Lymfom og non-Hodgins Lymfom (NHL)

Lymfom er kreft som begynner i celler i lymfesystemet. Lymfesystemet er del av immunsystemet, som bidrar til kroppens bekjempelse av infeksjon og sykdom. Fordi lymfevev finnes i hele kroppen, kan lymfom begynne nesten hvor som helst. Kreft i lymfer kan ramme både hos barn og voksne. De fleste mennesker med Hodgkins Lymfom har den klassiske typen. Med denne type er det store, unormale lymfocytter (en type hvite blodlegemer), i lymfeknutene kalt Reed Sternberg-celler. Hodgkin lymfom kan vanligvis kureres. Det finnes mange forskjellige typer av NHL som dannes fra forskjellige typer av hvite blodceller (B-celler, T-celler, NK-celler). De fleste typer av NHL formes fra B-celler. NHL kan være både saktevoksende og aggressiv (hurtigvoksende). De vanligste typene av NHL hos voksne er diffust storcellet B-celle lymfom, som vanligvis er aggressiv, og follikulært lymfom, som vanligvis er lite aggresive. Forskere gjør mye fremgang i å forstå hvordan endringer i DNA kan føre normale lymfocytter å utvikle seg til lymfom celler. Dette er å gi innsikt i hvorfor disse cellene kan vokse for raskt, leve lenge, og ikke utvikle seg til modne celler som deltar i normale immunreaksjoner. Det er gjort stor framgang i å forstå DNA endringer i lymfesystemet, og det er kommet forbedrede og svært sensitive tester for å kunne påvise denne sykdommen. Slike tester kan identifisere lymfomceller basert på endringer som for eksempel kromosomtranslokasjoner, omrokeringer eller spesifikke genfeil. Noen av disse testene er allerede i bruk, og andre er under utvikling.

BEHANDLING

Behandlingen og sjansen for å kurere Lymfomer avhenger av stadiet og type Lymfom.
Her er en oversikt over alternativene:

Kjemoterapi
Strålebehandling
Regional Kjemoterapi
Benmarg og perifær blod stamcelle transplantation (PBSCT)
Autologe transplantasjoner
Immunterapi
Antibiotikabaserte behandlinger
Monoklonale antistoffer
Lymfekreft vaksiner

*Behandlingsalternativ vil alltid avhenge av mange faktorer, som alder, stadium av sykdommen, pasienter allmenntilstand, tidligere behandling etc, og må vurderes individuelt for hver enkelt pasient.