Rolf Iversen – Down But Not Beaten..
Da er dommen i Rolf Iversens erstatningssak mot Staten kommet, og det må være lov å si at dette er et riktig makkverk, i god Norsk Retts- og forvaltningsånd. Rolf Iversen har tapt, med følgende korte oppsummering til slutt:
«Lagmannsretten vurderer det slik at det må legges avgjørende vekt på at det er tale om en behandling som ikke er tilstrekkelig medisinsk begrunnet, og at den helsehjelp som Iversen ble tilbudt i Norge er adekvat og forsvarlig. Lagmannsretten kan således ikke se at foreliggende lov og rettspraksis gir grunnlag for å tilkjenne erstatning for behandlingsutgifter etter en vurdering av effekten av behandlingen i det enkelte konkrete tilfellet. Lagmannsretten er enig med ankende part at en slik tilnærming vil kunne føre til en uheldig og lite forutsigbar rettstilstand. Anken har etter dette ført frem.»
Vi ber dere alle merke dere grundig hva man her sier, og hva dette innebærer: Han har gjort en “behandling som ikke er tilstrekkelig medisinsk begrunnet” står det, til tros for at alle i retten var enige om at Rolf Iversen ikke hadde levd dersom han ikke hadde gjort denne behandling (og som da også gjøres i Norge på leverkreft). Videre; «den helsehjelp som Iversen ble tilbudt i Norge er adekvat og forsvarlig». Selv om alle i retten også var enige om at den behandling Rolf ble tilbudt i Norge kun var ment å være lindrende, i en terminal fase av livet. Over 5 år etter, sitter Rolf i retten, som småbarnspappa, sprek og frisk.
Ganske fantastisk egentlig, men dette er måten Helse Norge holder pasientene i et jerngrep. Alle skal behandles like dårlig, uansett hvilke framskritt og hvilke muligheter som måtte finnes utenfor Norges grenser. Her er det viktig å hindre alle og enhver i å søke hjelp ute, vi skal alle leve i solidaritetens ånd- og heller dø solidarisk i kø, enn å søke behandling ute når denne måtte finnes der og ikke hjemme. Reiser man ut er man en sviker, og spesielt om man får gode resultater vil man da kunne risikere flere pasienter som reiser ut, og derved kan få en «uheldig og lite forutsigbar rettstilstand.» Det er derfor viktigere å gjøre alt for å skremme pasienter fra å reise ut, og at man mangler over halvdelen av de behandlingsmetoder som daglig benyttes ute, i kreftbehandling hjemme, vil man ikke høre snakk om – dette er farlig, eksperimentelt og uforsvarlig må vite. Og OncoloMeds virksomhet er da også toppen av dette uhyret, et selskap som skor seg på andres elendighet, mens Staten og Kreftforeningen er de barmhjertige samaritaner, som gir håp.
Vi vil heller kalle denne politikk for fullstendig håpløs – og det virkelig skremmende er hvordan Staten, i et av verdens rikeste land, behandler den som våger å stikke hodet ut her, og ta opp kampen for livet, når man hjemme i Norge for lengst har avskrevet pasienten fra ethvert håp. Ofte før man i det hele tatt har forsøkt behandling. Det koster jo penger, det. Og stakkars de pasienter som forsøker å gå rettens vei for å hevde sin sak overfor dette trollet som forvaltes og styres av Helsedepartementet og Helseminister Bent Høie. Mye kan sies om ham, så det skal vi avstå fra her. Man kan gjerne vinne første runde, men Staten har pengene og makten, og ikke minst tiden på sin side, og stakkars de fortvilte pasienter som prøver å få rettferdighet for seg og sine i sin kamp mot et Helsevesen som råtner på rot. Og som ligger veldig langt bak alle sammenlignbare land i sitt behandlingstilbud overfor både kreftpasienter og andre alvorlig syke.
Å sitte 3 dager i retten, for å overhøre løgn etter løgn fra statens side, uten mulighet for å komme til orde, er i seg selv nesten uutholdelig. Men når dommen blir som den nå er blitt, må og vil også undertegnede/OncoloMed, på ny ta en vurdering på om vi egentlig gidder å jobbe mot slike dårer særlig lenger. Kanskje det nå er på tide å sette seg ned for virkelig å skrive boka om den Store Norske Helsebløffen, for det er det dette er. Ikke bare innen kreftbehandling men på fagfelt etter fagfelt. For ikke å snakke om hvordan vi behandler våre gamle. Der burde Norge vært anmeldt til Menneskerettsdomstolen i Haag, for sin uverdige behandling av de som har bygget landet vårt. Og som disse roboter med menneskelig uttrykk nå forvalter rettighetene til, på en så inkompetent og fullstendig håpløs måte. Også kalt politikere…
Stakkars dem som blir alvorlige syke her i landet, eller den som måtte bli gammel nok til å oppleve uverdigheten og falskspillet som styrer Helse Norge. Dette er et rigget og pill råttent system, som gjennomsyrer hele samfunnet. Og jeg skriver dette bare ut et teoretisk ståsted; har selv vært syk og sykehus-innlagt siden Mai, og har opplevd dette på kroppen selv. Kanskje ikke livstruende, men en skremmende opplevelse like fult.
Her må noen virkelig gå inn i seg selv, og jeg håper at både Norsk Pasientskadeerstatning, Statens «sakkyndige» (som hadde langt mindre kunnskap enn undertegnede på hva som rører seg på moderne kreftbehandling ute), Advokater og Dommere, en dag selv får kjenne på kroppen hvor maktesløse man kan være når man står i Rolf Iversens sko, og jeg håper inderlig at de får sin straff for den urett man her har utsatt pasient for. En pasient som har gått opp veien for mange andre, men som nå ligger utslått tilbake, etter sitt ublide møte med Den Norske Stat. Jeg skjemmes av å være norsk, rett og slett…
“Down but not beaten” Rolf Iversen – der er du nå. Vi håper du står på videre – Høyesterett er neste. For vår del er spørsmålet om ikke nok er nok, til stor glede for det vi mener er den mest inkompetente Helseminister vi noen gang har hatt, og hans lakeier. En dag vil pasientene også få øynene opp for hva som skjer, men da er det kanskje best at Staten får ordne opp selv?
Hele dommen til Rolf Iversen kan dere lese her
Avgjørelse – ankeforhandling. Dom av 05.10.2018
https://www.nrk.no/rogaland/kreftpasient-tapte-mot-staten-1.14239266