Rolf Iversens seier mot Staten
Har igjen lyst til å dvele litt mer omkring Rolf Iversens kamp mot Staten v/ Pasientskadenemnda, en kamp som nå er kronet med full seier, etter at Helse Norge (Staten) valgte å trekke seg bare noen uker før saken skulle opp i Høyesterett, som landets øverste domsmyndighet.
En flere års kamp er derved kronet med en velfortjent seier for Iversen, og vi håper at den kan bidra til å gjøre sitt for at også andre tar sjansen på å gjøre radikale grep i sin kamp for livet, når man blir oppgitt her hjemme.
Et lite tilbakeblikk
Vi har skrevet om denne sak flere ganger, så vi skal ikke gjenta flere års kamp for rettferdighet her. Bare fastslå at Rolf Iversen i Tingretten vant en fullstendig seier, men Staten valgte deretter å anke til Lagmannsretten, der man kom til stikk motsatt resultat: Og det til tross for at argumentasjonen var den samme, både fra Statens og Rolf Iversen’s advokaters side.
Imidlertid kom det i dommen en viktig presisering, som til fulle viser hvorfor Staten helt til det siste hadde håpet at Iversen til slutt ville gi seg. I dommen står det:
«Lagmannsretten vurderer det slik at det må legges avgjørende vekt på at det er tale om en behandling som ikke er tilstrekkelig medisinsk begrunnet, og at den helsehjelp som Iversen ble tilbudt i Norge er adekvat og forsvarlig. Lagmannsretten kan således ikke se at foreliggende lov og rettspraksis gir grunnlag for å tilkjenne erstatning for behandlings utgifter etter en vurdering av effekten av behandlingen i det enkelte konkrete tilfellet. Lagmannsretten er enig med ankende part at en slik tilnærming vil kunne føre til en uheldig og lite forutsigbar rettstilstand. Anken har etter dette ført frem.»
Dette er ikke utsagn som er kommet fra Dommernes munn, men en direkte avskrift fra Statens og Pasientskadenemndas gjentatte formaninger i retten ovenfor dommer og med-dommere. Men i domsslutningen, ja der kom formuleringen. En seier for Rolf Iversen ville skape presedens for andre som søker behandling med Regional Kjemoterapi og/eller CyberKnife i utlandet mente man, og Statens sakkyndige i retten, Prof. Trond Buanes fra Rikshospitalet, gjorde sitt ytterste både i Tingretten og Lagmannsretten i å diskreditere både behandlingsmetodene som har gjort Rolf Iversen frisk, og klinikkene bak: Det hører med til historien at Rolf Iversen selv ikke fikk stille med egne sakkyndige, da ingen av spesialistene som vet noe om Cyber Knife og Regional Kjemoterapi hadde «tid eller mulighet» til dette. Dette var i sannhet Davids kamp mot Goliat.
Davids Kamp mot Goliat
Staten har gjennom hele saken brukt sine ubegrensede ressurser ikke bare for å knekke den lille mann, her representert ved Rolf Iversen, men også til fulle vist at enhver behandling som man ikke har i Norge, skal latterliggjøres og farliggjøres, og det store spørsmål er selvsagt hvorfor det er så viktig å holde pasientene i Norge for enhver pris, selv når det kan være behandlingsmetoder ute som kan ha effekt. Og spesielt når man daglig gjennom media får den ene nyhet etter den andre, som bekrefter hvor ille det står til i Helse Norge. Desto mer glansbildet av Norge falmer, desto lenger er man villig til å gå i ytterlighetene for å skremme pasienter til å holde seg til et dårligere tilbud hjemme enn det mange ofte kan få ute. Ja, for mange ikke noe behandlingstilbud i det hele tatt. Det er virkelig noe en alle burde dvele litt ved.
Staten/Pasientskadenemnda: Avkledd og uten ære
Nå har nok Staten hatt en agenda også gjennom det å trekke saken, like før den skulle opp i Høyesterett. Fra å ha en overhengende fare for å tape saken – prøver man på en liten finte ved å trekke denne, og derved har man ikke fått den «presedens» for «behandlingstyper som man ikke kan tilby i Norge», og som man åpenbart er så redd for. At behandlingene fungerer betyr ikke noe for Staten, her er det åpenbart helsepolitikken som kommer foran pasientene. Og det endatil med en lyseblå regjering. Alle metoder tas i bruk i sin kamp for å bevare illusjonen om at vi her hjemme har verdens beste helsetilbud, og det er ganske spesielt når man stiller med en såkalt sakkyndig som gjennom to rettssaker er langt over på feil side av sannheten for at Staten skal spare noen kroner. Nå håper man nok at hele saken legges død, og at en derved kan opprettholde sin argumentasjon om «behandlingen i utlandet ikke er tilstrekkelig medisinsk begrunnet» for enhver pasient som ønsker å ta kampen opp på samme måte som Rolf Iversen har gjort.
Hele systemet lukter riktig vondt, men desto gledeligere er det at Rolf Iversen nå har hatt besøk av NRK, som i starten av uken som kommer vil ha en reportasje om Rolf Iversens kamp, og endelige seier. Det gir håp om at litt av det vi kaller for Den Store Norske Helsebløffen kanskje er i ferd med å avdekkes, og uansett hva Staten måtte håpe og tro, skal man ikke få ro for sakens faktiske forhold, ei heller i forhold til informasjon om hvor dårlig mye av behandlingsregimet og oppfølgingen av alvorlig syke pasienter faktisk er i Norge. En trenger faktisk ikke OncoloMed for å få innblikk i det, det er bare å lese media med jevne mellomrom, og tenke selv.
For Rolf Iversen er punktum nå satt. Han har kjempet som en løve, og han har hatt juridiske kostnader alene på langt over en million kroner. Men han har stått på sitt, og han har vunnet mot Goliat. Det varmer, også litt på egne vegne for OncoloMed, og ikke minst for Prof. Aigner og Medias Klinikum, som igjen har vist at behandlingen fungerer, uansett hvilken skremselspropaganda både krefteliten og media har utsatt ham for.
Staten gir ingen ros eller «takk for kampen» anerkjennelse til Rolf Iversen, de trekker seg feigt tilbake i vissheten om at økonomiske rammer hindrer de aller fleste fra å gjøre som nettopp Rolf Iversen har gjort. Vi håper at dette er begynnelsen på en større bevissthet ikke bare for pasienter rammet av kreft, men av alle pasienter som mener man ikke får det tilbud man har krav på, og lover at vi på OncoloMed i alle fall skal gjøre det vi kan for at Rolf Iversen saken ikke blir glemt!